Cuba 2003

 
   
Home
 

 

Her følger noen korte dagboknotater fra en 14 dagers juleferie tilbrakt på Cuba. Det meste av det som følger ble skriblet ned underveis. Noe som lett kan observeres, med en del klaging og syting over dårlig service, og mañana - mañana -holdningen som går igjen, men også med ferske betraktninger.

Men Cuba var likevel et interessant og artig land, som på mange måter ligner mer på Afrika enn på Latin-Amerika. Og etter en tid er inntrykket mye bedre enn rett etter hjemkomst !

 

18.12.2003

Avreise fra Bergen kl. 11.20 til Amsterdam med KLM. Skifte av fly på Schiphol, med et Martinair fly videre til Jose Marti International Airport i Havana. Flyet fra Bergen ble forsinket, slik at det ikke ble tid på Schiphol til å bringe kofferten over til Martinair-flyet. Med det resultatet at det tok 3 dager i Havana før jeg fikk bagasjen. Framme i Havana etter en flyreise over Atlanteren på 10,5 timer, i Ladaversjonen av et fly, som en av de norske medpassasjererne så treffende kalte Martinair-flyet. Satt ved siden av en rutinert Cuba-farer fra Sunnmøre, som likegodt proppet seg full av sovetabletter før avreise. Med det resultatet at han sov tungt hele veien. Veteran-reiser ..

Tok taxi fra flyplassen til Hotel Florida i Havana Vieja på Calle Obispo til $20. Vel framme der viste det seg at hotellet var fullbooket, og selv med min reservasjon, måtte jeg ta inn på et annet hotell. De skaffet meg i det minste taxi dit. Overnattet derfor på Hotel Telégrafo ved Parque Central, på et helt OK hotellrom.

En noe røff start på denne reisen.

 

Plaza de la Catedral, Havana Vieja, "the old town"

 

Lenin is still around on Cuba...

 

View from my room at Hotel Florida. Calle Obispo, Havana Vieja

 

Cuba Capitalio

 

Gran Teatro de la Habana, one of the more famous buildings in Havana

 

19.12.2003

Etter en god frokost, med alt fra hvitt brød, skinke, ost og egg, men også varm mat som poteter, bacjineteroon og noe kjøtt fullt av hvitløk, gikk jeg en tur i byen før butikkene åpnet. Etter 09.00 bar det så av sted for å kjøpe erstatninger for den tapte bagasjen. Var innom Havana Commerciale og fikk kjøpt det nødvendigste. Var dum nok til å følge med et par lokale rundt (såkalte jineteros, som lever av turister), som skulle vise meg en sigarfabrikk. Det viste seg at de dro meg med ned til et mørkt rom i en bakgate, hvor de plukket fram en del sigaresker, bl.a. Cohiba. Prisene var imidlertid astronomiske. De påsto at de var kjempesnille, og tilbød sigaresker med 25 sigarer de skulle ha $150 for. Kjøpte noe melkepulver til de i stedet, for å slippe unna. Området rundt Parque Central var fullt av jineteros, som skal prøve å selge deg alle slags ting. Kanskje de kan lukte hvem som er nye i byen?

Sjekket ut av Hotel Telégrafo kl. 12.00, og tok taxi den korte veien ned til Hotel Florida, et flott hotell i gamlebyen, hvor jeg bodde de neste tre nettene. Rommet på Hotel Florida var fint, med en liten balkong ut mot den smale shoppinggaten Calle Obispo sentralt i Havana Vieja, gamlebyen i Havana. Gikk en runde i nærområdet og knipset en del bilder. La Habana Vieja ble erklært som UNESCO World Heritage Site i 1982, og var et interessant område, med sliten men likevel imponerende arkitektur, og fullt av turister. På kvelden ble det besøk på La Moneda Cubana, en utekaffe på hjørnet mellom O'Reilly og San Ignacio. Der kom jeg i snakk med noen lokale som heldigvis kunne litt engelsk, og kvelden ble hyggelig nok.

 

 

Jose Marti, once a revolutionary, now everywhere on Cuba

 

Three-wheel bike taxi and a Lada taxi, Havana

 

El Floridita, Havana

 

Havana

 

Havana

 

The Revolutionary Museum in Havana

 

The Revolutionary Museum in Havana

 

Che Guevara memorial in Vedado, Havana

 

20.12.2003

Målet for dagen var det revolusjonære Cuba. Gikk først ned til Museo de la Revolución, der Cuba's revolusjonære historie utførlig er framhevet, fra frigjøringskrigene på 1800-tallet til Castro's kamp for å bli kvitt Batista på 1950-tallet. Detaljrikdommen var utrolig; her var utstilt alt fra håndvåpen til klærne som noen av de impliserte hadde på seg. Hadde imidlertid ikke tenkt å bruke hele dagen her, og var mest interessert i de nyeste utstillingene. Det var rommene som viste de interessante historiene om hvordan revolusjonen i 1959 foregikk som fenget mest. Utviklingen fra da Fidel Castro og hans gjeng med opprørere ankom Santiago de Cuba-regionen øst på Cuba med yacht 'en Granma, etter å ha seilt fra Tuxpan i Mexico i 1956. Båten rommet 82 menn, deriblant brødrene Fidel og Raul Castro, Che Guevara og Camilo Cienfuegos. De fleste ble drept umiddelbart etter å ha møtt Batista's hærstyrker, men de sentrale aktørene overlevde og kunne regruppere i Sierra Maestro-fjellene, og startskuddet for revolusjonen var sikret. Bare 12 skal ha overlevd, ifølge offisielle kilder, mens andre opererer med 22 overlevende. Måten disse senere gjennomførte revolusjonen på er utførlig beskrevet på museet. Det er tydelig at det er Che og Camilo som framstilles som de store heltene, selv om Fidel Castro's rolle selvfølgelig også framheves. Det var en separat utstilling som viste hvordan Che ble drept i Vallegrande i Bolivia, etter at han forsøkte å dra igang en bondeledet frigjøring i dette fattige landet i 1967.

Gikk så videre langs Malecón, gaten som går langs havet (waterfront) gjennom hele sentrale Havana. Neste mål var Che's memorial i Vedado, her må en følge turistløypa! Bestemte meg for å gå hele veien dit. Che's memorial ligger i sentrale Vedado, og dit var det lengre å gå enn jeg trodde. Gikk nok minst 7 km i løpet av noen timer, og fikk oppleve "det mer normale Havana", dvs. hvordan det ser ut der vanlige kubanere bor, utenfor de typiske turist områdene. Her var det mye mindre jineteras, og jeg fikk stort sett gå i fred. Alt som var der var den berømte illustrasjonen av Che på veggen av en offisiell bygning, laget i stål, donert av den franske stat, etter Alberto Korda's klassiske bilde av Che tatt i 1960. Framfor var det en diger, asfaltert åpen plass, og tvers over plassen lå et mer imponerende memorial for Jose Marti, som må være den mest populære figuren i Cuba's historie. Marti var en utdannet mann som forsøkte å dra igang en revolusjon mot slutten av 1800-tallet, men som ble drept i et av de første væpnede oppgjørene den gang. Det er en statue av Jose Marti på omtrent hvert gatehjørne i Havana. Fikk tatt noen bilder av Che-illustrasjonen, før jeg tok taxi tilbake til Plaza de Armas i Havana Viejo, med en trehjulet turistmoped. Litt av en opplevelse!

Fikk meg lunch ved Plaza de Armas, noe kalt cheese and ham, og som overraskende bare bestod av ost og skinke, og ingenting annet enn litt salat og oliven. Tok en Cristal i hotellbaren, en av de lokale øltypene, som sammen med Bucanero, var de vanligste ølmerkene på Cuba. Gikk så en tur på Obispo, og fortsatte med et par Bucanero på Bar Monserrate på Av. De Belgica. Kom i snakk med 3 hyggelige kubanere, som like godt inviterte meg med på selskap dagen etter (to av dem skulle feire 5-års brullupsdag).

 

Che Guevara, from the Revolutionary Museum

 

Camilo Cienfuegos, revolutionary hero

 

Havana Vieja

 

Havana street

 

21.12.2003

Startet denne dagen med en tur rundt i gamlebyen med Nikon F100 kameraet. Senere kom kofferten fram, og fikk endelig på shorts og sandaler; litt mer passende i varmen enn fjellsko! Cuba kan neppe sies å være noe shopping-paradis, og det viste seg veldig vanskelig å få kjøpt backup klær og sko som passet til min størrelse.

Gikk opp til Hotel Plaza ved Parque Central, for å bestille leiebil og overnatting for resten av ferien. Dette viste seg ikke å være så enkelt. Særlig vanskelig var det å få leid bil, i alle fall gjennom Transcar, som hadde kontor der. Det gikk heller ikke å få leid seg hotellplass i Viñales; alt var fullbooket hele julen. Det ble derfor til at jeg leide meg hotellrom i Havana også i dagene 22. - 24.12, på Hotel Vedado i en annen del av byen. Leide i tillegg rom på Club Tropical i Varadero, som ligger ca. 150 km øst for Havana, i perioden 24. -27.12., og på Hotel Ancón utenfor Trinidad for dagene 27. - 30.12. Trinidad ligger på sørsiden av øya, ca. 350 km øst for Havana. Dermed må jeg ut med ca. $500 for de neste 8 nettene. Fikk samtidig kjøpt bussbillett til Varadero 24.12. Bussturen mellom Varadero og Trinidad tar bortimot 6 timer, så det blir litt kjedelig bussing, men å skulle leid bil i alle disse dagene ville ha kostet en formue.

Sjekket utelivet om kvelden. Var innom flere steder, bl.a. El Floridita - The cradle of the Daiquiri -. Dette var et av Hemingway's hangout i Havana, behørig dokumentert i baren med bilder og en liten statue av forfatteren himself. Måtte selvfølgelig prøve en Daiquiri når jeg først var innom... Men dette var en relativt kostbar bar; en Cuba Libré drink med ekte Coca Cola pluss en Daiquiri kom på $12.

 

Local resident

 

Busy street in Havana

 

Havana bus

 

Need some work, Havana

 

Havana

 

An old Chevrolet from the 1950's

 

Another vintage American car, a Plymouth

 

 

Malecón is a broad esplanade, roadway, and seawall that stretches for 8 km along the coast in Havana

 

 

Castillo de los Tres Reyes del Morro

 

 

Morro Castle in the background

 

 

Christ of Havana

 

22.12.2003

Utflytting fra Hotel Florida. Fikk til slutt vekslet inn mine American Express reisesjekker, men måtte til sentralbanken for å få ordnet dette. Utrolig nok er det bare denne banken i Havana Vieja som aksepterer American Express reisesjekker. Skal du til Havana, ikke ta med denne typen reisesjekker! AE kredittkort er fullstendig ubrukbart på Cuba. Landet vil naturlig nok ikke ha noe med amerikanske banker å gjøre. Gikk deretter opp til Hotel Plaza igjen, for å utvide oppholdet i Trinidad med en ekstra dag. Slike ting er ikke lette på Cuba. Fikk beskjed om at de måtte annullere min første reservasjon på to dager, og skrive ut en ny på tre dager. Dette tok tre timer! I mellomtiden gikk jeg ned Obispo igjen, til Hotel Mundo, og tok heisen til tak-kafeterian med utsikt over gamlebyen, for fotografering og selvfølgelig en kaffe.

Tok så taxi til Hotel Vedado. Her var standarden en annen. På Hotel Vedado hadde en spesialnøkkel for å aktivere safe'en på rommet, pluss en elektronisk gadget for å få åpnet den. Dette måtte utføres av en hotellansatt, og tok flere minutter. Litt Sovjet-feeling over hvordan ting er organisert. Det viste seg å være umulig å få leid en bil i julehelga, etter å ha sjekket med Havanatur og Cubacar i Vedado. Bestilte meg i stedet en busstur neste dag til Viñales. Turen dit tok 10 timer, og startet allerede kl. 07.30. Først gikk turen til Viñales, deretter til provinshovedstaden Piñar del Rio, som ligger 150 km unna Havana.

 

 

Noen betraktninger om Cuba så langt:

Det virker ikke som om revolusjonen i 1959 har påvirket samfunnet så mye som en skulle tro. I alle fall på overflaten, der det er det koloniale Cuba som trer fram. Og Castro skal ha det; han har ikke dyrket fram en personkult rundt seg selv, som f.eks. Saddam Hussein gjorde i Irak. Tvert imot, så ikke en eneste Fidel-statue. Pussig nok, utenom memorial'ene så jeg heller ikke noen statuer av Che. Også på Museo de la Revolución var det en dempet framstilling av Fidel, han ble nesten stilt i skyggen av Che og Camilo, og selvfølgelig av Jose Marti (som virkelig er overeksponert på Cuba). Korda's berømte bilde av Che er selvfølgelig overalt, ethvert utsalg har t-skjorter med motiver av El Che. I tillegg til andre varer/suvenirer med Che, selvsagt.

På nasjonal kubansk TV derimot, vises det tydelig at dette er en diktaturstat. Ofte foregår det laaaange debatter, der seriøse, gjerne eldre mennesker diskuterer verdens videreverdigheter, ofte med kubansk skoleungdom i uniformer som "ivrig" lyttende tilhørere. Og overalt oppfordres det til støtte for en fem - seks kubanere som sitter fengslet i USA, mistenkt for spionasje. Og 45 års jubileet for revolusjonen står tydeligvis for tur. Plakater som nevner dette henger overalt. Men folket er ganske fattige, ingen tvil om det. Utvalget i butikkene er tynt. Og det er streng rasjonalisering. Kubanere som handler for mer enn $10? må vise rasjonaliserinskort. I alle utsalg føres det nøye opp lister som viser hva folk har handlet. Selv en Mojito eller Cuba Libre i en bar må nøye føres inn i bøkene. Fattigdommen kan oppleves i hele Havana. Det er mange eldre tiggere, som jeg alt for ofte må avstå fra å gi penger. Så kan fattigdommen selvfølgelig oppleves gjennom det manglende vedlikeholdet på et flertall av byens bygninger. Mange majestetiske arkitektoniske perler fra kolonitiden er dessverre i fritt forfall. Men det er også tydelig at pengeinnflyten som følger turismen, som har skutt fart på 1990-tallet, har betydd at deler av Havana Viejo gjennomgår nødvendig renovering. Områdene rundt Obispo, Plaza de Armas og Plaza de la Catedral har blitt shinet opp, og mens jeg var der var det aktivitet både her og der, med byggekraner og brosteinlegging i gatene. Samtidig er det klart at turismen drar inn store summer til Castro's regime. Alt her er relativt dyrt for turister, med et prisnivå på vest-europeisk nivå. Men etter murens fall i 1989 og det medførte bortfallet av støtte fra Sovjetunionen, opplevde Cuba en av sine verste økonomiske kriser noensinne. Så pengemelkingen av turistene er i ferd med å bli Cuba's viktigste inntektskilde, og vil vel passere sugar-cane produksjon som den viktigste næringen om ikke lenge.

 

 
 

Salsa here, salsa there, salsa everywhere

 

The old man and his cigar

 

Cuban highway. Wide roads, but not much traffic

 

A Wild/Domesticated Turkey (Meleagris gallopavo), I think, in Viñales Valley

 

Roadside restaurant on the way to Vinales Valley, with Cuban palms

 

Viñales Valley

 

 

 

Mural de la Prehistoria

 

 

23.12.2003

Opp tidlig, for å rekke bussen til Viñales. Bestilte vekking til 06.30, og var klar ved froskoststart kl. 07.00. Bussen skulle komme kl. 07.30, men dukket ikke opp før 07.50. Bussen holdt ikke helt den standarden jeg hadde forventet, men den hadde heldigvis airconditioning. For de to siste dagene hadde det vært klarvær, og temperaturer mellom 25 - 30°C. Det viste seg at guiden var en riktig vakker jente, av spansk avstamning, tydeligvis. Hun snakket i ett sett, både på spansk og på engelsk, med en fin blanding av propaganda og guiding.

Vel, avsted det bar, forbi noen av de mer standsmessige hotellene i Miramar, og videre vestover. Etter hvert inn i provinsen Piñar del Rio. Det var OK å komme seg ut av byen, og få se hvordan det så ut på landsbygda. Første stopp ble ved en veikro halvveis til Piñar del Rio. Her ble det knipset noen bilder, pluss at jeg fikk kjøpt meg noen sigarer av en lokal bonde rett ved, etter tips fra guiden. Deretter videre til Viñales Valley, og stopp ved Hotel Jasmines (som jeg tidligere prøvde å booke meg inn på). Her var det obligatorisk fotoseanse, med en unik utsikt over dalen, med sine mogotes, eller karakteristiske hattformete hauger og småfjell. Fikk tatt noen oversiktsbilder av Viñales Valley. Apropo første stopp her: "This stop reminded me very much about "the southern rim" of the Death Valley in Arizona, USA. With is's tourist outsales, view of the valley and crowded atmosphere, it looked and felt like that famous valley in Western USA".

Så kjørte bussen gjennom Viñales City, som lignet noe som må kunne sies å være relativt sivilisert, kanskje en mellomting mellom et u-land og et litt mer utviklet land? Neste stopp var ved noe som ble kalt Mural de la Prehistoria, et monument delvis hugd inn og malet på fjellveggen i en dal kalt "The two Valleys". En person hadde brukt 3 år (1959-1962) på å blottlegge et område på ca. 100 meter høyt og 120 meter bredt i fjellveggen, for så å hugge/male inn en del figurer, som skulle framstille menneskets evolusjon? Selv vil jeg vel kalle det mest naturvandalisme. Rakk akkurat å gå halvveis til toppen av fjellet bak monumentet, før retur, i løpet av de 30 minuttene stoppen varte.

Fra Mural de la Prehistoria, videre gjennom Viñales City på nytt og til et hulesystem kalt Cueva de Indio, oppkalt etter indianere som levde her for 2.500 år siden, altså lenge før Columbus landet på Cuba 27. oktober 1492. Kalksteinen i området ble dannet for 160 millioner år siden, og representerer den eldste berggrunnen på Cuba. Vel inne i grottesystemet, måtte det båtskyss til for å frakte oss videre. Det hele må sies å være imponerende, selv om det var veldig turistmessig det hele, gitt at alle bussene som arrangerer turer hit fra Havana hver dag naturlig nok ankommer ca. til samme tid. Fikk igjen tatt noen bilder.

Etter grotteturen ble det lunch, en OK opplevelse, og det føltes nesten som å være i koloni-tiden. Med kubanere som oppvartere rundt bordet, og med et tremanns band som spilte salsa i bakgrunnen. Fikk servert kylling/oksestek, grønnsaker, en potetsubstitutt kalt many? Eller noe liknende og den typiske ris m/svarte bønner som er standard på Cuba.

Så bar det videre til Piñar del Rio, provinshovedstaden i den samme regionen. Her var målet en sigarfabrikk, Fabricas de Tobacas, Francisco Donatien, en 30 - 40 km vest for Viñales. I fabrikken var det totalt fotoforbud, av en snodig grunn, da det i Rough-guiden står at her er lov å fotografere. Sikkert et dekret fra Castro, he - he. Likevel, inne i fabrikken satt arbeiderne på rekker a tre personer, og rullet sigarer til den store gullmedaljen. Både menn og kvinner. For å muntre opp i det kjedelige arbeidet, satt det folk og leste opp dagens nyheter fra avisene eller fra bøker. Hver arbeider lager ca. 150 sigarer på en dag. "Vegueros" heter merket de lager i denne fabrikken. Et merke som skal være OK, selv om det ikke er så veldig kjent. Nå skal det sies at de største sigarene som ble rullet her, liknet på de største Cohiba'ene, kanskje det mest kjente merket som produseres på Cuba i dag, og som er veldig dyre i originalpakning. Guiden hadde snakket om sigarproduksjon i en halv time på bussen fra Havana. En sigar rulles med tre typer blader, av forskjellig kvalitet, presses, og hopla, så er det klart for røyking. Arbeiderne var rutinerte, og la blad på blad, rullet og kuttet bladene, slik at sigaren etter hvert fikk sin fullendte form. Bakstykket på sigaren ble særskilt skjært ut av et blad og lagt på til slutt, slik at vi "brukere" må ha en sigarsaks for å åpne den. De fleste på Cuba fjernet imidlertid dette bakbladet manuelt før røyking, og brukte ikke saks. Ved fabrikkens andre område, kom jeg i "snakk" med en eldre dame, som etter å ha hørt at jeg var fra Noruega, bare sa et ord: "baccalao". Yeah!

På fabrikken forsøkte de å selge turistene dyre sigarer, vel forstått. Men prisene var astronomiske. Butikken rett overfor fabrikken skulle ha $522 for en eske med 25 spesiallagde Cohiba's. Dyrt, spør du meg. Hver enkelt Cohiba (den vanlige store typen) gikk for $14 i denne butikken. Etter å ha sjekket esken jeg har kjøpt så langt på svartebørsen i Havana til $40, er det umulig å si om de er falske. Esken jeg kjøpte så ikke helt bra ut; hengslene ser annerledes ut, og esken var ikke forseglet da jeg fikk den, men seglene lå klare inni? Men hvem bryr seg? Det er kubanske sigarer uansett, og selv i Rough-guiden skriver de at selv de falske sigarene ofte er blant de beste i verden.

       
 

Cubatur guide on bus tour to Viñales

 

Cueva del Indio

 

24.12.2003

Juleaften. Hurra! Sjekket ut av hotellet i Vedado for ta bussen til Varadero, ca. 150 km øst for Havana, på nordkysten mot Florida Strait. Tok en kjapp runde rundt Vedado på morgenen, og tok noen bilder av bl.a. Hotel Natioñale, Hotel Habana Libre (det gamle mafioso hotellet) og området rundt.

Nok en dag der alt ikke gikk som planlagt. Bussen jeg skulle ta til Varadero kjørte til feil hotel (Riviera). Dette fikk jeg beskjed om etter å ha ventet en time etter avreisetidspunktet. Da sa jeg i fra, både til travelagenten, og til resepsjonen. Hun prøvde å finne et alternativ for meg via sine overordnede. Hun prøvde også å ringe "det andre selskapet", Viazul, buss-selskapet for turister (begge er statsdrevet, sannsynligvis av samme gjengen :) ). Viazul kjører også ruter til Varadero. Til slutt kom Havanatur-agenten fram til at hun ikke kunne gjøre noe for meg, og skaffet meg en taxi (som jeg måtte betale selv) til nærmeste Viazul kontor. Der ble det bare tull, køen fungerte ikke, og plutselig var avgangen kl. 16.00 og 16.30 fullbooket, uten at jeg engang kom nær betalingsautomaten. Helledusten, hva skjer?

Kom heldigvis i snakk med to nederlendere, som også skulle til Varadero. Sammen kapret vi heller en privat taxi, og ble enige om en pris på $45 for denne turen på 150 km. Veldig hyggelige typer fra Nederland, John og Chuck, som hadde lært å prute. "Drosjen" var en relativt ny Peugeot, med Cd-spiller som gikk for full dur med salsa hele veien, salsa og enda mer salsa. Her og der tok han avstikkere på dårlige grusveier med kjempehull, forbi flokker med kveg, stangende okser og over grove ferister. Helt sikkert for å slippe politikontroller. Bl.a. fikk vi en fin perifer sightseeing på et tråkk av en vei for å slippe bomstasjonen ut mot Varadero. Han stoppet også for å slå av en prat med en dame i et hus ikke langt fra Mantanzas.

Enden på visen ble at jeg kom meg til Varadero til en billigere penge ($15) enn opprinnelig planlagt, men et par timer forsinket. Greit nok. Framme ved Club Tropican i Varadero kl. 18.30. Her fikk jeg et fint rom, med en airconditioning som fungerte. Rakk også så vidt den store julemiddagen, som var inkludert i prisen. Skikkelige bra matgreier. Alle typer av kjøtt, sjømat, koldtbord, dessert, vin og champagne. Alt i alt en solid julemiddag, som var nødvendig, da jeg ikke hadde spist siden frokost nesten 12 timer tidligere. Mye styr, men med en fin avslutning på dagen.

 

 

Pinar del Río

 

Taxfree quota, from a tourist shop in Pinar del Río

 

Cigar factory in Pinar del Río, the capital city of Pinar del Río Province

 

25.12.2003

Startet dagen med å gå en tur i byen. Tok noen bilder på et marked, og av noen lokale som fisket småfisk fra kaien med snøre med åte. Fikk badet i "The Florida Strait" senere på dagen. Vanntemperaturen var kanskje 23°C, men det kjentes ganske kaldt på stranden, og det var overskyet vær. Gikk en snartur ut om kvelden, til et sted kalt La Red, et discotek på Calle 30. Men det var ikke noe særlig med folk ute 25/12, så jeg ruslet tilbake til hotellet. En Cohiba og en whiskey på verandaen før sengetid, da det var helt dødt i hotellbaren.

Noen betraktninger: Begynner å lure litt på hvordan kubanere i turistbransjen betrakter bleike utlendinger. Opplever til tider en grunnleggende fientlighet. Sist denne dagen, da jeg skulle ha meg en kaffe i hotellbaren. Damen bak disken bare ignorerte meg, mens andre ble servert? En nederlender ved siden av meg som opplevde samme behandling oppfattet til slutt hvorfor. Vi sto en meter på feil plass. Så i stedet for å peke og si at vi måtte flytte oss, valgte hun å ignorere oss. Hyggelig. Når vi så gikk til "riktig" plass, begynte hun demonstrativt å vaske kopper? Etter 10 minutter fikk vi endelig vår kaffe. Veldig spesielt.

Skal en til Cuba, bør alt ordnes før avreise. Leie av hotell/ordne overnatting, leie av bil, bussturer etc. For alt blir så vanskelig når det skal ordnes lokalt. Når reglene som skal følges når det gjelder behandling av utlendinger er så firkantet og tungvindte, med skjemaer for alt og et telefonsystem som tydeligvis er fullstendig nedslitt, tar alt lang tid om det i det hele ordner seg. Damen på Hotel Plaza slo samme nr. ca. 30 ganger da hun forsøkte å arrangere hotellplass i Trinidad for meg. Noen kubanerne yter til tider dårlig service; hvorfor skal de bry seg, de er jo alle statsansatte, med elendig avlønning? Så er det sikkert artig for dem å erte opp stressede vestlige turister, som er vant til at ting skjer raskt. Samt at de helt sikkert har lært seg at det i lengden lønner seg å følge reglene til punkt å prikke for ikke å komme på kant med myndighetene.

 

 

 

Viva la Revolucion!

 

Police are common in Havana...

 

There are not only American vintage cars in Havana. Not sure of brand here :)

 

Christmas entertainment at Club Tropical, Varadero

 

A local man fishing for dinner in Varadero

 

Zorro's in Varadero

 

26.12.2003

Rolig dag i Varadero. Gikk en tur opp gjennom byen til Calle 48. Det kom en kraftig regnbyge, og folk måtte søke dekning. I løpet av minutter sto vannet i gatene. Heldigvis sluttet det å regne etter hvert, men da var det til gjengjeld svært så fuktig i luften. Ruslet tilbake til hotellet via stranden.

Etter lunch ble det mer bading; å stupe i inn i brenningene av bølger på mer enn en meter. Flott! Om kvelden ble det besøk på et par utebarer. Begge steder spilte band, på den siste plassen med fullt lydanlegg. Det lokale bandet spilte bl.a. sangen "Che Comandante", mens pro-bandet fra Santa Clara også spilte noen "spanske" svisker. I seng rundt midnatt. Varadero opplevdes som en relativt kjedelig plass.

 

A Lada limousine! Varadero

 

Varadero after the storm

 

Cuba countryside

 

Transportation

       
 

27.12.2003

Hjelp, vekking kl. 05.50! Var ute ved busstasjonen allerede kl. 06.40, og kjøpte billett til Trinidad for $20. Ved ombordstigning ble det litt mañana - mañana igjen. Alle måtte vente i kø til de foran hadde lagt fra seg bagasjen, der en bestemt dame pent måtte fylle ut bagasjekort (som på en flyplass). Facsinerende!

Bussturen til Trinidad tok ca. 6 timer, men innlagt 50 minutters stopp på veikro og en kort stopp i Santa Clara. Ankom Trinidad kl. 13.30, etter det som må ha vært en lang omvei, via Sancti Spiritus. Selv om byen har et fint navn, må denne detour'en ha vært på minst 70-80 km i forhold til en mer direkte (og krokete) vei. Gjennom Santa Clara passerte vi Che Guevara Memorial, og jeg fikk knipset et par bilder av den berømte statuen av Che. Etter av Che's levninger ble funnet i Bolivia i 1997, ble han stedt til hvile her etter en stor seremoni med Castro det året. Santa Clara har på mange måter adoptert Che. I 1958 erobret Che denne byen i lag med Camilo Cienfuegos, og har siden hatt en høy stjerne i Santa Clara. Dette manifesteres bl.a. med de mange plakatene som feirer disse to opprørene på digre veiskilt over alt i provinsen.

Ved siden av stoppen i nevnte Sancti Spiritus, gjorde sjåførene flere stopp langs ruten, både ved enkelthus og restauranter. Det var tydelig at de også drev litt business på si, som de fleste i dette landet gjør. Bussturen ga en ypperlig anledning til å se hvordan det ser ut på landbygda på Cuba. Vi kjørte forbi mange digre plantasjer, med frukttrær i km etter km, eller med sugercane planter. Det kunne se ut som om mange driver kollektivbruk på samme måten som de i sin tid gjorde i Sovjetunionen. Flere steder kunne en se mange landarbeidere jobbe på jordene. Og hest og kjerre er fortsatt et vanlig redskap og framkomstmiddel. Tok en del bilder på turens siste del gjennom vinduet på bussen, inn mot Trinidad, gjennom dalen El Valle de los Ingenios, og med fjellene mot nord. Her var et veldig flott terreng.

Så gjennom smale gater inn til busstasjonen i Trinidad. En sperring holdt ca. 30 - 40 kubanere unna selve busstasjonen. Disse var her for å kapre kunder fra den nettopp ankommede bussen, og kunne tilby alt fra Casa particulares (privat husrom) til taxi og sikkert alt mulig annet. En type lovte meg å finne en taxi, og jeg måtte gå gjennom mange gater med min tunge bagasje før han endelig kunne foreslå en trehjuls moped. Da var jeg allerede svett, og hadde bestemt meg for å finne et alternativ. Med denne shaky mopeden bar det av sted de 16 km ut til Peninsula de Ancón, og Hotel Ancón. Mopedturen tok 25 minutter og kostet $8. Vel framme på hotellet viste det seg at rommet manglet veranda. Litt skuffende, for det lå i 6. etasje, med en unik utsikt over havet med de kritthvite strendene. Og her skinte solen virkelig fra en knallblå himmel.

Ved første bad i havet, lå det jammen en luring klar og duppet i vannet, som en annen hai. Han hadde en hummer i et nett, og skulle selge denne, men slo raskt over på sigarsalg da han skjønte at en ikke har noen bruk for en hummer på en "all-inclusive" plass. Planen for de neste to dagene var å ta en fottur i fjellene innenfor Trinidad en dag, med kikkert og hov, og bruke den andre dagen på stranden. Traff igjen en gjeng med seks nordmenn jeg tidligere snakket litt med i Havana. De hadde kjørt rundt på øyas østlige deler i leiebiler, og hadde hatt sol hele tiden. Slik var det ikke i Varadero mens jeg var der. En dag med regn og en med oppholdsvær, men med mye skyer. Varadero var generelt en skuffelse, og kan ikke sammenlignes med fantastiske Trinidad og omegn. Pratet en del med den nevnte gjengen med nordmenn om kvelden, da vi overvar hotellets lokale underholdning, bl.a. med en type som latet som om han sang operaen Figero, mens han drev og tullet med rap og breakdancing etc. Artig show.

 

 

 

Hasta la victoria siempre. Che's burial site in Santa Clara

 

Countryside salsa!

 

Farmland

 

Cattle grazing

 

El Valle de los Ingenios

 

28.12.2003

Gikk en tur ut til spissen av Ancón Peninsula etter frokost. Tok med hoven. Så totalt 3-4 øyenstikkerarter, men klarte ikke å fange noen. Fikk sett noen bråkete Smooth-billed Ani (Crotophaga ani), en papegøye-liknende fugl i gjøkefamilien. Fikk tatt noen bilder av krabber i mangrove-sumpen. Det var også fullt av små, raske øgler. Disse var stripete, og kanskje 10-15 cm lange. På vei tilbake til hotellet oppdaget jeg at huden var full av røde merker. Noen små sandfluer hadde holdt fest. Må ha fått minst 100 bitt.

Etter lunch tok jeg taxi inn til Trinidad. Sjåføren skulle ha $8 for turen, men kunne ikke veksle. Han ba meg gå inn i nærmeste sigarshop for å veksle, da han åpenbart hadde en avtale med de på butikken. Han fikk sine dollar, da jeg ikke giddet å bråke. Nå skal jeg slutte å skrive om disse pengelureriene. Det skjer åpenbart hele tiden, og er sikkert en etablert måte å vri mest mulig dollar ut fra turistene. Hadde sikkert drevet med slikt selv også, i samme situasjon...

Byen Trinidad var veldig fargerik og fotogen, og mer enn veide opp de lokale lurendreierne. Gikk rundt i gamlebyen, og fikk mange fine bilder. Prøvde også å ta et bilde av en mørkegrønn, glinsende kolobri (Cuban Emerald, Chlorostilbon ricordii), som stillet rett ved en agave med knallgule blomster, mot en bakgrunn med dypblå himmel.

 

Trinidad

 

Ermita de Nuestra Señora

 

Rocky street...

 

Trinidad locals

 

Trinidad locals

 

Goat cart (the Goat Express!), Trinidad

 

Home in the hills above Trinidad

 

Heading toward Parque Natural Topes de Collantes

 

Tracking in the wild, here in Parque Natural Topes de Collantes

 

Tracking in the wild, here in Parque Natural Topes de Collantes

 

A fern species, Parque Natural Topes de Collantes

 

 

The waterfalls at Salto del Caburni

 

29.12.2003

Opp tidlig denne dagen, for å prøve å leie bil igjen. Fikk beskjed dagen før om å komme tidlig for å leie bil av Transtours, som hadde en Rent a car-avdeling utenfor hotellet. Men ingen ansatte møtte på jobb. En Havanatur-ansatt dame i resepsjonen, som kunne fortelle at grunnen var at alle bilene var leid ut. Hun ringte så rundt til alle firmaene som leide ut biler i Trinidad, men ingen hadde biler ledig denne dagen. Dermed endte jeg opp med å leie en bil med sjåfør, eller i praksis en taxi, for å komme meg opp i fjellene, og til landsbyen Topes de Collentes, som ligger i 800 meters høyde over havet et par mil fra Trinidad.

Gikk ned til fossene ved Salto del Caburni, som ligger i Parque Natural Topes de Collantes. Det var ca. 3 km ned til Caburni River og fossen. Benyttet der anledningen til å bade i en kulp med knallgrønt fjellvatn. Særlig varmt i vannet var det ikke, kanskje rundt 18°C? Området var veldig idyllisk. Veien opp til utgangspunktet var tøff for en person i dårlig form, i det den for det meste gikk rett opp (3 km med oppoverbakke!). Hadde med hoven, men observerte snodig nok ikke en eneste øyenstikker i løpet av den fire timers lange turen i tropisk fjellskog. Elven gikk dypt nede i en canyon-lignende dal, og lå delvis i skygge. Men likevel, rart at det ikke var øyenstikkere å se?

Det var nesten ikke andre insekter å se, og ei heller fugler. Tre amerikanere jeg møtte i skogen mente det skyldtes at Cuba var kommunistisk, og at insektene og fuglene derfor helt sikkert hadde flyktet! Mange var selvfølgelig interessert i hoven. De fleste trodde jeg brukte den til å fange fisk i elva med. Taxi-turen fra fra Hotel Ancón til fjellene og tilbake kostet $50. I tillegg kostet det $6.5 å komme inn i parken. Taxi-tur er vel ikke helt riktig betegnelse på turen, for sjåføren stoppet når jeg bad han om det, for å ta noen bilder her og der. På returen (da kom bilen med en annen sjåfør, pluss en kubansk pasasjer!), stoppet vi bl.a. i Topes de Colentes, mens på turen fikk jeg tatt noen oversiktsbilder fra fjellen utover mot kysten. Og om kvelden fikk vi en ganske spektakulær solnedgang på stranden, med en tropisk drink i hånden. Ikke verst!

 

Caburni River

 

Canyon vegetation, Parque Natural Topes de Collantes

 

Cuban Emerald (Chlorostilbon ricordii) feeding on Agave flowers

 

Red-legged Thrush (Turdus plumbeus)

 

American Redstart (Setophaga ruticilla)

 

Killdeer (Charadrius vociferus)

       
 

30.12.2003

Rolig dag på stranden fram til avreise kl. 14.00. Bestilte snorkletur til revene, men som vanlig gikk det ikke helt som planlagt. Da båten kom og skulle hente de som hadde bestilt ("snorklerne"), ble turen promte omgjort til en "dykketur". Det viste seg at noen i mellomtiden hadde ytret ønske om å dra ut for å dykke. Og når en tjener mer ved å ta med dykkere enn snorklere, blir den minst lønnsomme turen avlyst.

Avreise til Havana kl. 14.00 med "firmaet" Havanatur, som kostet $35 for skyssen de 350 km. Med Havanatur blir en kjørt fra hotelldør til hotelldør. Viazul er billigere, men da må en inkludere taxi til og fra busstasjonene, så sluttsummen blir ca. den samme. Artig å registrere at sjåføren nektet å ta med seks vestlige backpackere ved en stopp i Trinidad; de hadde åpenbart ikke kjøpt billetter på forhånd.

Nesten framme ved Melia Habana Hotel, etter at sjåføren hadde spurt meg hvor jeg skulle, lurte han så på om også den siste lokale familien (som sikkert fikk være med på bussen som en tjeneste) som var med på bussen også skulle til dette hotellet. Til allmenn latter, da alle viste at Melia Habana er et av de dyreste og mest eksklusive hotellene i Havana, og at familien neppe hadde råd til å bo der. Og Melia Habana må kunne sies å være elegant. Med alt fra den store resepsjonen til de utvendige glassheisene, swimmingpool-området ut mot havet, og ikke minst den massive frokostoppdekningen. Rolig kveld på hotellet, etter en pizzamiddag på La Scala restauranten i hotellets ground floor.

 

Hotel Ancón, Peninsula de Ancóm, Trinidad

 

Tourist Cuba, here at Hotel Ancón

 

Hotel Ancón view

 

Peninsula de Ancóm, Trinidad

 

Peninsula de Ancóm, Trinidad

 

Crab, Peninsula de Ancóm

 

Maybe an Atlantic Ghost Crab (Ocypode quadrata)? Peninsula de Ancóm

 

Another vintage American car, Chevrolet from the 1950's in Trinidad

 

Tourists admiring a nice vintage American car, Trinidad

 

 

Cigar-smokin' old man, Trinidad

 

Cuban man, Trinidad

 

31.12.2003

Sov helt til 09.00, nesten 9 timer med søvn. Endelig akklimatisert! Tok en snartur inn til gamle Havana igjen på dagtid. Snakket med et belgisk par på en kafe. Hun var marinbiolog, og hadde tatt sin PhD i desember, mens han var tysk sivilingeniør, og hadde bodd tre år i Stockholm (og snakket svensk). Hun skulle igang med en postdoc, som inkluderte samarbeid med NINA i Trondheim! De anbefalte meg å feire jul i gamlebyen heller enn på hotellet, som jeg må innrømme jeg hadde vurdert. Men etter å ha funnet ut at de skulle ha $150 for middag og party der, ble det Havana Viejo heller enn Hotel Melia Habana.

 

 

Fidel på alle kanaler:

Så litt på kubansk TV i ny og ne under oppholdet, bl.a. flere kvelder i romjula. Ofte sendes innslag fra nasjonalforsamlingen. Der kan en snart 77 år gammel Fidel Castro beskues, alltid i grønn feltuniform... Mannen dominerer debattene fullstendig, han prater og prater, med sin etter hvert gneldrete stemme. De andre debattantene kan skyte inn en setning i ny og ne, mens Fidel's svar kan vare i 20-30 minutter. Her bestemmer tydeligvis Fidel 100% fortsatt. En kveld satt jeg å så på en 30 minutters enetale av Fidel, selv om jeg ikke skjønner noe særlig spansk. De diskuterte hvorvidt de skulle skifte ut dollaren (eller dollaris, som Fidel kalte det!) som viktigste ekstravalutta med euroen. Slik jeg skjønte det, ivret den gamle mannen for euro.

 

 

Local (tourist) market in Trinidad

 

Cuban art on display in Trinidad

 

01.01.2004

Brukte siste dagen til å se meg litt rundt omkring hotellet ute i Miramar. Gikk bl.a. ned til stranden, og fikk se en Magnificent Frigatebird seile forbi, en art jeg ikke hadde sett siden jeg var i Florida et par år tidligere. Utpå ettermiddagen tok jeg så taxi til flyplassen, i lag med en norsk familie fra Bergen, av alle steder. Og etter noen timer i kø på flyplassen, begynte maratonflyturen tilbake over Atlanteren. Framme i Amsterdam neste dag kl. 12.00 lokal tid, og endelig tilbake til Bergen i 18.00 tiden 02.01. Med kulde og faktisk litt snøstorm den første helga...

 

Noen siste betrakninger om Cuba:

Tror det kan være lurt å lære seg litt spansk før en drar til Cuba. De fleste jeg snakket med på Cuba var hyggelige. Men en fester seg lett ved det negative, og det skal ikke stikkes under en stol at jeg ble temmelig lei av to ting på denne karibiske øya: Det ene var opplagt "the harassment"; det aldri å kunne få gå i fred uten å bli plaget av tilrop om kjøp av sigarer, ganja, horer eller anskaffelse av taxi etc. på gatene. Men plageåndene skal ha det; de ga seg når du klart signaliserte at du ikke var interessert. Og etter noen dager, når du lærer hvordan du skal ignorere disse folkene, går det lettere. Men dermed avviser du også vanlige kubanere som prøver å være hyggelige, og som er interessert i deg uten å skulle prøve å selge deg alt mulig rart. Det andre var at det omtrent var umulig å få organisert noe lokalt i forbindelse med turisme. Diktaturstaten har ekstremt strenge regler for hvordan ting for turister skal ordnes, inkludert rapportering av alt. Dette gjør det til et hærk å skulle arrangere selv den enkleste ting. Men generelt var det veldig spennende å besøke Cuba, og få besøke denne utenfor-staten. Vanlige kubanere som ikek sklulle selge deg noe var veldig imøtekommende for turister.

 
 

New year celebratiom with a cigar and local literature

 

View from the room at Melia Habana Hotel